Loading...

Stress

Stress er noe alle mennesker opplever fra tid til annen. Det er ikke uvanlig å føle at en stresser på jobb, skolen eller hjemme i familielivet. De fleste av oss har hørt at stress er noe negativt som vi helst bør unngå i hverdagen – men hva er egentlig stress? 

Stress er hjernen sitt alarmsentral som aktiveres i møte med interne og eksterne situasjoner. Det er da gjerne situasjoner som tolkes som truende for oss som trigger dette systemet. Utfordringene i den moderne tidsalder er at vår hjerne ikke alltid forstår forskjellen på en løve som jager oss eller en presentasjon på jobben som krever en god prestasjon. 

Det er mange ulike hendelser som kan aktivere stress; jobb, hjemmesituasjon, barn, økonomi, sykdom, rusmidler, negative nyheter, høye lyder, tidsklemma og å miste noen nære. Det er også forskjell på det du synes er stressende og andre rundt deg. 

Kan stress være noe positivt?

De aller fleste har på et eller flere tidspunkt fått høre at stress er noe svært negativt, og som vi bør styre unna. I mange tilfeller kan dette stemme, men det viser ikke hele bildet av stress. Stress er i utgangspunktet svært hjelpsomt for oss da det hjelper oss med å være forberedt og godt rustet til å takle de utfordringer vi står ovenfor. Se for deg en viktig presentasjon på jobb – hvis du ikke hadde kjent på stress forut for dette, så hadde du heller ikke vært forberedt nok. Ved optimalt stressnivå i kroppen føler vi oss årvåkne, tilstede, konsentrerte, fokuserte og med evnen til å huske viktige deler. La oss se på modellen under hvordan stress påvirker oss: 

Som vi kan se på modellen over så er for lite og for mye stress ødeleggende for vår prestasjon. Det betyr altså at vi må ha et passe stressnivå for å kunne prestere optimalt. Jeg ser ofte at selvtillit og selvfølelse kan spille en stor rolle i vårt stressnivå. Har du liten tro på egne evner til å mestre og få til ting vil det påvirke stressnivå og tilhørende ubehag. 

Din evne til å takle stress vil for eksempel bli påvirket av dine tidligere erfaringer med stress, og særlig mestring knyttet til tidligere oppgaver av samme art. Hverdagsstress er ikke ansett som farlig. Kronisk stress derimot, nærmest mer eller mindre en konstant tilstand av beredskap og aktivering, er forbundet med psykisk uhelse og en rekke både fysiske og psykiske plager.

Behandling av stress

I kognitiv terapi vil du med din terapeut typisk se nærmere på sammenhengen mellom hvordan du tenker, hva som skjer i kroppen din, dine følelser og atferden din. Man jobber for å bli bevisst disse sammenhengen, og gjennom det vi kaller kognitiv omstrukturering, utfordrer vi etablerte tankemønstre. Det vi er spesielt opptatt av i kognitiv terapi er det vi omtaler som negative automatiske tanker. Dette er tanker som kommer automatisk og gjerne uten av vi er dem bevisst. 

Når vi blir stresset og samtidig strever med dårlig selvbilde eller selvtillit kan dette slå ut i negative tanker om oss selv. Eksempler på dette kan være; jeg får det ikke til, jeg er udugelig, jeg rekker aldri å få dette klart  og lignende tanker. Slike tanker påvirker hvordan vi opplever situasjonen – den blir gjerne oppfattet som mer truende av slike tanker. Det igjen resulterer i økt stress og ubehag. 

Et annet fokus i behandling av stress er å kartlegge ulike stressorer for å endre måten en tenker og opplever de på i hverdagen. Det er viktig med et nyansert syn på stress slik at vi ikke alltid går ut i fra at det er negativt.

Forskning

Kommer snart

Kommer snart

Kommer snart

Kommer snart